Oversikt:
En veldig vanlig sykdom hos fisk i akvarium er infeksjon med muggsoppen Saprolegnia. Det er faktisk ikke en ekte sopp, men faller inn under muggen. Den er en opportunistisk saprofytt, noe som betyr at den finnes i så og si alle akvarier og gjør stort sett ikke noe skade, helt til en fisk får en kombinasjon av nedsatt immunitet og et sår. Da kan sporene som finnes i vannet få fotfeste hos fisken. Såret kan komme av slåssing, fanging med hov eller liknende.
​
Muggen finnes om sagt i nesten alle akvarier, og det overførbare formen er bevegelige sporer som slippes ut av den voksne formen som er karakteristisk og kalles hyfer. Den kommer sannsynligvis inn i akvariet med fisk, organisk materiale som jord eller andre objekter.

Symptomer:
​Sykdommen arter seg som bomullsliknende vekster på fisken. Dette har sitt utspring der en skade har oppstått og kan spre seg til hele kroppen og ta livet av fisken. Jo mer sykdommen har spredt seg, jo dårligere er prognosene. Hvis fisken tas opp av vannet vil muggen klappe sammen og se ut som slim. Sykdommen kan bre seg fort ut på 24 timer, og vil med tiden få en farge fra ting som setter seg fast i trådene.

Sykdommen påvirker også egg og kan raskt ta livet av egg.
Saprbolegnia er også en typisk sekundær sykdom som kan komme etter en infeksjon av ett annet slag som prikkesyke eller columnaris.
Sykdommen diagnoseres klinisk, ved mikroskopi av biopsi av gjelle og hud eller ved obduksjon. Sykdommen kan ofte likne på columnaris (finne og munnråte) forårsaket av Flavobacterium og aeromonas eller Epistylis som er en av årsakene til hvite prikker.

Den beste behandlingen er alltid å unngå sykdommen. Pass på god vannkvalitet, pass på at det ikke er ting i karet fisken kan skade seg på og ha alltid ny fisk i karantene.
Lykke til!

Kilder:
Noga: Fish Disease, Diagnosis and Treatment

Oversikt:
Hexamitas er kanskje en av de mest kjente akvariesykdommene (ved siden av prikkesyke, neonsyke og ett par andre). Sykdommen er kjent som en tarmlidelser hos akvariefisk. Hexamitas er en såkalt Diplomonad flagellat. Parasitten finnes i tarmen hos mange klinisk friske fisk og man tror derfor at det er stress av ulike slag som får sykdommen til å bryte ut. Ciklider og guramier ser ut til å være spesielt predisponerte. Det er også rapportert at noen amfibier kan være reservoar for sykdommen.
​
Symptomer:
Infeksjon med heximitas utarter seg som en mage og tarm infeksjon. Fisken vil ha uvanlig avføring, kanskje slutte å spise og miste vekt (til tross for godt matinntak). Heximitas forekommer ofte som en blandet tarm infeksjon med orm (capillaria og camallus) og bakterier. Sykdommen kan også i seriøse tilfeller spre seg til resten av kroppen. «Tradisjonelt» har mange ment at parasitten forårsaker «Hole in the head disease» og «lateral line depigmentation», men det er lite forskning som støtter opp om dette.

Diagnose:
Sykdommen diagnoseres ved kliniske tegn, historikk, obduksjon eller mikroskopi av avføringen.

Behandling og prevensjon:
Førstevalget for behandling av Hexamitas er Metronidazol som fås på resept av veterinær. Det beste er å få den i fisken igjennom maten (oppskrift på medisiner mat), På laks har man brukt Magnesium Sulfat (Epsom salt), fordi det er lakserende og fører ut parasitten. Følg også generelle retningslinjer for behandling av sykdom.

Det må selvfølgelig nevnes at reduksjon av stress og gode vannforhold er helt nødvendig ved absolutt all behandling. Det anbefales også minst 30 dagers karantene av alle nye fisk. Karantenebehandling av fisk kan vurderes med en kombinasjon av ormekur og metronidazol.

Ha en strålende dag videre!

Oversikt:
I følge en stor svensk studie jeg har skrevet om før, så er Cryptobia en av de vanligste funnene på syke fisk. 13% av undersøkte syke fisk hadde parasitten, mens hele 61% av Noen Tetraer hadde den. Det forteller oss at den er ganske vanlig. Cryptobia regnes som et svakt agens som stort sett vil bryte ut ved stress hos fisken.
Cryptobia er en samlebetegnelse på flere arter av flagellater som påvirker både ferskvanns og saltvannsfisk. Den vanligste arten er Cryptobia branchialis som kommer inn i akvariet med fisk fra naturen. Denne påvirker i hovedsak ferskvannsfisk. Parasittene har en direkte livssyklus uten behov for en mellomvert.

Symptomer og diagnostikk:
Sykdommen påvirker i hovedsak gjellene og vil ved utbrudd gi karakteristiske symptomer på gjellesykdom som tilhold i overflaten eller ved luftinntak og gisping etter luft. Fiskene kan også bli allment påvirket med avmagring og slapphet. Ofte vil den gjemme seg. I verste fall kan resultatet bli fiskedød. Andre former påvirker mage og tarmsystem med påfølgende symptomer.
Sykdommen diagnoseres basert på kliniske tegn, historikk, gjellebiopsi eller obduksjon.

Behandling:
Ofte vil gjenoppretting av gode forhold og reduksjon av stress fjerne sykdommen, men i enkelte tilfeller som er resistente til salt og god vannkjemi kreves det sterkere kost. Dette bør skje i samråd med en fiskekyndig veterinær. Man bør også følge prinsipper for førstehjelp i tanken.
Dette er som sagt en av de vanligste parasittene man ser på fisk i akvarium, sammen med monogeane ikter (Gyro og dact), tetrasyke eller neonsyke, prikkesyke og hexamitas etter den svenske studien, så det er en diagnose å ha i bakhodet.

Hvis du mistenker tegn på Cryptobia, ta gjerne kontakt for en konsultasjon.
Ha en strålende dag!
​
Kilder:
Svensk studie

Fish Disease, Diagnosis and Treatment, Noga

Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield og Clayton

Hei!
Her er en liten case som jeg vil poste for å vise noen av behandlingsmulighetene som finnes for fisk.
For en tid siden kom jeg i kontakt med Fiskedammen - fish rescue (Finnes på facebook). En av gullfiskene de reddet har hatt problemer med overvekst av "wenen" på hodet.

Wenen er en gelatinøs masse som vokser på hodet til enkelte gullfisk. Materialet kan som ett resultat av avl dekke øyne og munn som kan gi åpenbare problemer, men i dette tilfellet var det rett og slett vekten som forårsaket problemet. Amadeus var såpass tung i hodet at kroppen tippet fremover. Som ett resultat prøvde ryggmuskelaturen å kompensere, noe som har gitt en bøy i ryggen. På grunn av dette har også ryggen hatt en tendens til å komme over vann, noe som har ført til sår fra uttørking. Ellers spiser Amadeus og blir tatt usedvanlig godt vare på.
​

Amadeus brukte litt tid på å våkne fra narkosen, men med litt hjelp gikk det veldig fint. Det ble foreskrevet en antibiotikakur via mat for å være sikker på at operasjonssåret ikke ble infisert. I fremtiden ønsker jeg å skaffe en fiskebandasje som brukes av andre fiskeveterinærer.

Nesten en måned etter er Amadeus i god form og ved sitt fine selv. Fiskedammen gjør en fantastisk frivillig jobb for en gruppe dyr som får lite oppmerksomhet. Det er verdt å sjekke dem på sosiale medier og å ha dem i bakhodet hvis dere kommer over fisk som trenger omplassering.

Tanker i etterkant:
Fra det jeg leser i litteraturen og diskusjoner med akvarister er dette ikke helt uvanlig blant enkelte raser med "fancy" gullfisk. Problemet er lett å løse, men krever litt infrastruktur og kunnskap. Inngrepet er forholdsvis enkelt, men jeg vil påstå at det er uforsvarlig uten noen form for anestesi og smertelindring. For "møkkete" fisk som gullfisk kan også antibiotika være en fordel for å unngå infeksjoner.

Hvis du mistenker at din fisk lider av ett liknende problem, ta gjerne kontakt for hva som kan gjøres. Ha en strålende dag!

Lenker til FIskedammen:
FB: 
​https://www.facebook.com/profile.php?id=100092905908605

IG:
https://www.instagram.com/fiske.dammen.fishrescue?utm_source=ig_web_button_share_sheet&igsh=ZDNlZDc0MzIxNw==

Lenke til publiserte casestudier:
Mones 2021: https://bvajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/vrc2.27

WAVMA: https://www.wavma.org/media/Documents-for-download/0323-Model-Case-Report.pdf

Dagens innlegg er om den nesten litt myteomspunnende sykdommen tetrasyke/ noensyke. Sykdommen er forårsaket av en encellet parasitt som heter Pleistophora hyphessobryconis. Denne parasitten har vært klassifisert som en protoza, men er faktisk en Microsporidia i Fungi eller soppriket. Det sies at denne sykdommen kun infiserer neon tetraer og eller tetraer, men det er faktisk ikke sant. Sykdommen er dokumentert i mange andre fiskearter (over 20), men er svært vanlig i tetraer (Ref: Svensk studie om sykdom hos akvariefisk). Den kalles tetrasyke fordi den ble først oppdaget på neon tetraer i Tyskland.

Symptomer:
Det mest klassiske symptomet på tetrasyke er hvite flekker i muskelen som syntes igjennom huden. Dette kan ses hvor som helst på kroppen hvor det finnes muskler, men mest tydelig langs rygg og bryst. Dette skyldes opphopning av det kapslete livsstadiet. Fiskene kan miste appetitten, bli slappe og sløve og få en bøy i ryggraden fra muskelskader. Depigmentering er også normalt.
 
Diagnostikk:
Symptomer og historikk er som regel nok, men hudskrap og biopsier kan gi en definitiv diagnose.
 
Livssyklus og smitte:
Mikrosporidier har en direkte livssyklus. Når mikrosporidien finner den cellen i verten den vil infisere penetrer den cellen og danner en tykk vegg. I dette tilfellet er det fiskens muskler parasitten finner seg til rette i. I denne kapselen deler den seg til masse små avkom. Sporene i denne kapselen lekker ut når fisken dør eller hvis den sprekker. Dette skjer typisk noen uker til måneder etter infeksjon. Det er også mulig at fisk spiser andre døde fisk med tetrasyke og får i seg sykdommen slik. Det mistenkes også at fisken kan skille ut parasitten med kroppsvæsker og i egg. Tetrasyken er ett tøft agens som kan overleve flere måneder, opp til år i tanken, spesielt hvis vannet er kjølig. Veldig ofte kan sykdommen bæres asymptomatisk, og ved stress og dårlige forhold kan immunforsvaret til fisken senkes og sykdommen bryter ut.

Behandling og prevensjon:
Så langt finnes det ingen dokumentert behandling av tetrasyke, så den beste anbefaling er derfor dessverre avlivning av syke fisk og fjerning av døde fisk. Hvis mulig kan karet klores med sterk klor. Dette er dokumentert å ha en effekt på sporene. Som alltid bør nye fisk i karantene i minst tre til fire uker. Man må ha gode vannforhold og god mat. Stress må holdes så lavt som mulig. Ha en fin dag og ta godt vare på fiskene!

Kilder:
First report of Pleistophora hyphessobryconis infection in medaka Oryzias latipes, an important ornamental and laboratory fish in Japan. Fujiwara et al 2024.

Fish Disease, Diagnosis and Treatment, Noga

Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield og Clayton

Dagens innlegg er ett supplement til innlegget om hvite prikker. Det er prikker, men ikke hvite, nemlig Oodinium (Piscinoodinium). Oodinium er en sykdom som påvirker mange ferskvannsfisk og likner på saltvannsvarianten Amyloodium. Sykdommen kjennetegnes av ett slør av fine hvite prikker som dekker det meste av fisken. Sykdommen er potensielt dødelig (spesielt for unge fisk) og må behandles.

Livssyklus:
​Oodinium er en såkalt parasittisk dinoflaggelat. Livssyklusen er veldig lik som hvitprikk/ prikkesyke. Det første (trophont) stadiet fester seg til fiskens hud og gjeller og spiser av vevet. Når det er forsynt etter ett par dager gir det slipp og går over i neste stadium (tomont). Dette stadiet deler seg opptil 256 nye individer (dinosporer) som svømmer rundt og fester seg til fisken. Dermed er syklusen komplett og begynner på nytt. Den ideelle temperaturen er 23-25 oC, da tar syklusen om lag 10-14 dager. Ved lavere temperatur går syklusen saktere.

På fisken vil man som nevnt se ett gyllent slør av prikker. Fisken kan bli ekstra slimete av irritasjonen, ha pustevansker og få sår.

De fleste av oss som er glade i fiskene våre bruker en del tid på å kikke på dem. Fra ett sykdomsperspektiv kan det være fint, fordi man ser trender og forandringer som det utrente øyet ikke ser. Samtidig kan det gjøre oss litt opphengt på ulike symptomer og tegn, spesielt når de ikke går over med en gang. Mange tilstander fikser seg av seg selv, men det kan ta litt tid. Derfor vil jeg snakke om to tilstander som faktisk som regel ikke er noe å være bekymret for.
 
Det som må nevnes er at hvis disse symptomene kommer sammen med mange andre, nedsatt appetitt, nedsatt almenntilstand, misfarging eller andre tegn på sykdom bør du følge litt ekstra med.

1. Forstoppelse i ferskvannsfisk.
​La meg bare si det rett ut: Ferskvannsfisk kan ikke bli forstoppet. Det er rett og slett fysiologisk umulig (med unntak av noen få andre situasjoner) at de får en forstoppelse fra mat. Fordi ferskvannsfisk har mer salt i seg enn vannet rundt trekker de konstant til seg vann. Fisken er rett og slett konstant litt overhydrert. Fisken må bruke energi på å pumpe dette overflødige vannet ut av kroppen. Derfor, fordi det alltid er så mye væske i kroppen, og tarmen er en av måtene å kvitte seg med den på vil avføringen bløtes opp.

Når det er sagt, så er det muligheter for at ved intense invollsparasittinfeksjoner kan ormene sette seg fast og blokkere tarmen. Fisk kan også spise fremmedlegemer som stein og liknede som kan sette seg fast. Noen fisk som overfores med dårlig mat kan sette maten mekanisk fast i tarmen, som så begynner å råtne. Dette er veldig alvorlig og ses av og til hos kampfisk som har en relativt kort tarm.
​
Oppblåst fisk der skjellene stikker ut som en kongle (dropsy) kommer derfor ikke av forstoppelse, men av andre årsaker som potensielt er veldig alvorlige. Jeg vil skrive om dropsy om ikke så lenge, men enkelte problemer kan være: gjelle og nyresykdom, graviditet, overvekt, polycystisk nyresykdom og kreft for å nevne noen. Hvis du har en fisk med dropsy bør du kontakte en erfaren akvarist eller veterinær som kan diagnosere problemet. Prognosene er faktisk ikke alltid så verst!

2. Hvit hengende avføring:
Jeg har lest flere steder på nettet at hvit hengende avføring(hha) er som diare på fisk. Andre steder står det at det er parasitter. Hha er rett og slett bare slim fra tarmen som skal smøre avføringen på dens vei ut. Hvis en fisk ikke har spist vil dette slimet komme ut av seg selv, uten å være farget av avføringen. Hha er derfor bare ett tegn på at fisken ikke har spist. Det KAN være ett symptom på at noe ikke stemmer (konkurranse, for lite eller feil mat, sykdom i enkelte tilfeller), så prøv å finne ut av hvorfor fisken ikke spiser. Skulle derimot det som henger i rompa gi slipp og svømme sin egen vei kan det være en parasitt. Hvis det er tilfellet, bør fisken behandles igjennom maten. Mer om innvolsparasitter kommer senere.

Jeg håper dette har vært nyttig. Ta godt vare på dere selv og fiskene.

I dagens innlegg vil jeg snakke om immersjonsbehandling og metodens effekt på filterbakterier og andre levende ting i tanken. Kort forklart er dette metoden for medisinering der man putter medisinene i tanken over lengre tid. Andre alternativer er i maten, dypping og injeksjoner. Immersjonsmedisinering bør i utgangspunktet unngås fordi man bruker mye mer medisiner enn nødvendig, du blir sittende med medisinert vann som ikke bør i vasken, ofte vil det ikke treffe sykdomsagens som er på innsiden av fisken (columnaris, finneråte, munnråte, innvollsorm og tetrasyke/ neontetrasyke), det påvirker alt som lever i tanken og det kan påvirke bakteriene i filteret. I noen tilfeller er det helt legitimt, som når man ikke kan ta alle de affekterte fiskene ut av tanken til en syketank eller når patogenet er i vannet og har en livssyklus som er frittlevende (hvitprikk/ prikkesyke, enkelte andre hvite prikker, muggsopp, ankerorm , lus, oodium (velvet) og ikter (gyrodactylus og dactylogyrus)).

HUSK: Når du bruker medisiner i vannet må du vite dosen og effekten den har på det som lever der. Bruk alltid hansker og slå av aktivert karbonfilter og UV. Fjern filteret hvis det er nødvendig for medisinen. Følg med på fisken. Ved tegn på ubehag bytt umiddelbart minst 50% av vannet. Mål vannkjemi (pH, KH, NH3, NO2 og NH3) jevnlig de neste dagene. All medisinering BØR skje i samråd med en veterinær. Ved uhell refererer jeg til egen artikkel om førstehjelp. Dette er ikke en protokoll, men en oversikt.​

Effekt på filterbakterier:
Det finnes en del forskning på ulike medisiners effekter på filterbakteriene. Likevel er det stor variasjon på grunn av faktorer som mineraler i vannet, biofilm, behandlingslengde og lokal bakteriekultur. Derfor må man vurdere hver enkelt situasjon og kost/ nytte. Hvis medisinen ødelegger filterbakteriene vil dette forårsake en økning i NH3 og NO2, samt påvirke pH som er ugunstig og potensielt dødelig for fisken hvis det ikke oppdages og fikses i tide. Nedenfor er en liste med medisiner som antas/ ikke antas på påvirke filteret basert på studier. Dette er ikke en fullstendig liste og er IKKE veiledende. Før behandling kontakt erfarne akvarister eller en veterinær med kompetanse på fisk.

Følgende medisiner har en dokumentert NEGATIV effekt på filterbakteriene:
Antibiotika:

• Ampicillin - RESEPTBELAGT
• Chloramphenicol - RESEPTBELAGT
• Enrofloxacin - RESEPTBELAGT
• Erythromycin - RESEPTBELAGT
• Polymyxin B - RESEPTBELAGT
• Sulfamerazine - RESEPTBELAGT
• Oxytetracyclin - RESEPTBELAGT
• Nifurpirinol – IKKE RESEPTBELAGT (Bactopur)

 
Mot parasitter:

• Levamisol – RESEPTBELAGT (ESHA NDX)
• Metylenblått – IKKE RESEPTBELAGT

 
Følgende medisiner antas å være trygge, men kan ikke fullstendig utelukkes å ha en effekt på filteret:
For parasitter:

• Formalin - KAN IKKE KJØPES I BUTIKK
• Malakittgrønt - FINNES I ENKELTE PREPARATER I BUTIKK
• Formalin + malakittgrønt
• Koppersulfat - BRUK VARSOMT
• Natrium Klorid (Akvariumsalt)
• Kalium Permagnat (Potassium permagnate)

 
Antibiotika:

• Neomycin sulfat – RESEPTBELAGT
• Kanamycin disulfat - RESEPTBELAGT
• Tetracyclin - RESEPTBELAGT
• Trimethoprim sulfadoxin - RESEPTBELAGT
• Kalium penicillin G – RESEPTBELAGT​

Andre uønskede effekter:
Noen medisiner (formalin, prazikvantel (Esha gdex) og etanol for å nevne noen) inneholder karbon. Dette kan føre til en oppblomstring av alger som i verste fall kan føre til hypoxemi og kvelning, føre til bakterieoppblomstring og bryte ned medisinen raskere enn ønsket. Andre medisiner kan være giftige for andre arter enn fisk som snegler, reker og kreps.
 
For å oppsummere vil jeg nevne: Før du behandler med kjemikalier og medisiner vær sikker på at det faktisk er nødvendig. Har du sjekket vannkvalitet? Vannbytte? Matkvalitet? Stress? Traumer, skader eller slåssing? Ofte vil korreksjon av disse faktorene fjerne problemet av seg selv. Fisken har tross alt ett immunforsvar som jobber godt, så lenge ytre og indre forhold er lagt til rette. Ikke bruk immersjonsbehandling hvis ikke det er nødvendig. Metoden er totalt ueffektiv på enkelte patogener og du eksponerer deg selv og fisken for potensielt giftige kjemikalier. Husk å alltid fjerne filteret når du har medisiner i tanken for å være på den sikre siden og vær klar til å reagere ved uønskede effekter. All behandling bør skje i samråd med en erfaren akvarist eller veterinær. Som alltid være forsiktig med deg selv og fisken og ha en fin uke!
 
Kilder:
Clinical Guide to fish medicine, Hadfield og Clayton 2021

Å gi medisiner til fisken gjennom maten er den desidert mest effektive og forutsigbare metoden. Det har seg sånn at ferskvannsfisk drikker veldig lite. Fordi de har mer salt i kroppen enn det som er i vannet, trekker de hele tiden til seg vann. Derfor må de konstant bruke energi for å få dette vannet ut av kroppen og vil drikke lite. Det betyr at det er veldig vanskelig å beregne hvor mye av medisinen man putter i vannet som faktisk kommer inn i fisken. Fisken kan også absorbere enkelte medisiner gjennom huden og gjellene. Det er mangelfull forskning på de fleste akvariefisk sin absorpsjon disse veiene og det vil være stor variasjon i medisinens evne til å trenge inn i fisken denne veien. Faktorer her vil være medisinens løselighet i vann, medisinens løselighet i huden og gjellevevet til fisken, det faktum at noen medisiner bindes av ioner og metaller i vannet og at faktorer som pH og temperatur vil være avgjørende for medisinens løselighet. Med disse faktorene i bakhodet er det åpenbart at medisinering av vannet har begrensede bruksområder, i tillegg til at det er kostbart, kan skade filterbakterier og ha uønskede effekter på andre fisk og dyr i tanken.

​Selvfølgelig, på ytre sykdommer som hvitprikk, saprolegnia, costia, epistylis, dactylogyrus, gyrodactylus, ytre bakterielle infeksjoner (aeromonas og columnaris), ankerorm og lus vil medisinering av vannet ha en god effekt fordi her skal medisinen virke på en ytre faktor. Eksempler på dette er: salt, metylenblått, malakittgrønt, formalin, prazikvantel og antibiotika mot ytre infeksjoner. 

Med indre sykdommer og infeksjoner kan det nevnes innvollsorm som camallus og capillaria, hexamitas, systemisk bakteriell infeksjon og sepsis og tilstander som krever medisiner for å hjelpe indre organer. I disse tilfellene er det helt supert å blande medisinen i maten. Det er mer forutsigbart, billigere og mindre forurensende. Ved å løse medisinene i en fettholdig gelatinøs mat holdes medisinen i maten og diffunderer ikke ut i karet før fisken har spist den.

Oppskriften jeg vil dele har jeg selv med god suksess brukt på gullfisk, ciklider, tetraer og corydoras for å nevne noen. Dette er en generell oppskrift som kan brukes på de fleste omnivore og fleksible arter. I noen tilfeller må den modifiseres og skal IKKE erstatte et balansert artsspesifikt kosthold.
Denne oppskriften gir ca. 100g mat og skal stort sett mates til 1% av fiskens vekt en gang om dagen eller etter anbefalinger:

Oppskrift:
I en bolle, bland:
- 15g flakfor av god kvalitet
- 15g kokt havre
- 5g olje fra sardiner i olje
- 5g vann.
- Medisiner i den mengden som er anbefalt

Dette kjøres til en grøt.

I en kopp, bland 5g gelatinpulver med 55g kokende vann. Rør og la det bli romtemperatur.

Bland gelatinen med grøten og sett den i kjøleskapet til det stivner.

​Produktet kan brukes i underkant av en uke før det må kastes. Det kan oppbevares i fryseren en god del lengre.