Akvariehelse
  • Veterinærhjelp
  • Blog
  • Sykdommer
  • Om meg
  • Bestill en konsultasjon
  • Veterinærhjelp
  • Blog
  • Sykdommer
  • Om meg
  • Bestill en konsultasjon

En kilde til informasjon om god helse i akvarium og hagedam

Dropsy og bukvannsott

4/22/2024

0 Comments

 
Dropsy eller bukvannsott er en sykdom mange akvarister og hagedameiere er kjent med. Det er et symptom (ikke en sykdom) som ofte er misforstått og det sirkulerer mange myter både i hobbyen og på nettet. Dropsy kjennetegnes ved en forstørret buk hos fisken, hvor skjellene kan stikke ut, nesten som en kongle. Tilstanden kan påvirke en eller flere fisk i tid og rom. Det er vanlig å høre at dropsy er lik død, men det trenger ABSOLUTT IKKE være tilfellet!
 
Hva er årsakene til dropsy?
Den vanligste årsaken er uten tvil dårlige vannverdier. Dårlige vannverdier påfører fisken stress, som reduserer immunforsvaret og gjør den mottagelig for alt som kan skade den. Feil vannverdier kan påvirke gjellene og nyrenes evne til å pumpe ut vann som ferskvannsfisk konstant må gjøre. Dårlige vannverdier og stress gjør også fisken mottagelig for infeksjoner som kan påvirke fisken evne til å pumpe ut vannet. Derfor, begynn alltid med å sjekke vannverdiene og justere dem deretter!
 
Dropsy kan skyldes mange ulike årsaker, og det som er i buken kan også variere. Vi kan kort dele innholdet inn i tre grupper:

Væske:
Det første man kan finne i buken kan være væske. Da kalles tilstanden ascites, eller opphopning av væske i buken. Dette er som sagt ikke en sykdom, men ett symptom på at noe ikke er som det skal. Ferskvannsfisk har ett høyere saltinnhold i kroppen enn vannet og trekker konstant til seg vann, som fisken må bruke mye energi på å kvitte seg med. Det er primært gjeller, nyrer og tarmen som står for denne jobben, og hvis et av disse organene svikter vil væske begynne å hope seg opp:
  • Feil i vannkjemi – dette påvirker gjellenes evne til saltbalanse og påfører fisken generelt stress.
  • Infeksjon og inflammasjon:
    • Bakterier (Aeromonas, Flavobacterium, Yersinia, Streptococcus, Mycobacterium etc.)
      • En systemisk infeksjon vil skade sirkulasjonen og føre til lekkasje av væske. En infeksjon i nyrene vil skade nyrenes evne til å kvitte seg med vann.
    • Virus (Koi Herpes Virus, Carp (Koi) Pox Virus etc.)
    • Sopp og mugg
    • Parasitter:
      • Parasitter som skader gjeller (Prikkesyke, cryptobia, flukes, costia mfl.) kan være medvirkende, men også parasitter i fordøyelsessystemet (Hexamitas, Spironucleus og orm) er viktige å ha i bakhodet. Alle parasitter fører til stress.
  • Organsvikt:
    • Nyresvikt (Redusert evne til å kvitte seg med væske)
    • Hjertesvikt (Stuvning av blod fører til høyere trykk og lekkasje av væske)
    • Leversvikt (Redusert produksjon av albumin fører til lekkasje av væske)
 
Bløtvev:
Det er ikke alltid væske som hoper seg opp i buken, det kan også være bløtvev av ulike slag. Noen vanlige årsaker er:
  • Fedme
  • Graviditet og egg binding
  • Cystiske ovarier (spesielt vanlig på gullfisk, koi og karper)
  • Polycystiske nyrer
  • Svulster og kreft
  • Forstørrede organer ved sykdom
 
Gass:
I noen tilfeller kan det samle seg gass i buken som fører til dropsy. Dette vil ofte være assosiert med oppdriftsproblematikk.
 
Diagnostikk og behandling:
Det første man må gjøre ved tilfeller av bukvannsott er å sjekke vannverdiene og å rette dem opp (spesielt pH, NH3 og NO2). Steg nummer to er å identifisere årsaker til stress hos fisken. Er det for mange fisk? Er det feil temperatur? Er det mye bråk og uro?  Hvis dette ikke fungerer anbefales det å ta kontakt med en veterinær eller erfaren akvarist/ hagedamholder. Det er lite trolig at å dumpe mengder med ulike kjemikalier i vannet vil hjelpe, det kan i verste fall gjøre problemet verre.
 
Diagnostikken vil bestå av blant annet følgende steg:
  • Undersøke hvor mange fisk som er påvirket, alder og symmetri av dropsy.
  • Finne potensielle årsaker til stress
  • Utelukke bakteriell og viral infeksjon og parasitter
  • Undersøke hva buken er fylt med (enten levende eller død)
  • Obduksjon av død eller nær død fisk og videre diagnostikk.
 
Behandling:
Behandlingen vil komme an på hva slags funn som gjøres. I mange tilfeller kan bukvannsott behandles ved enkle grep, enten det er ved retting av vannverdier, medisinering, behandling av infeksjoner og parasitter eller kirurgisk.
0 Comments



Leave a Reply.

    Picture

    Om meg:

    Jeg heter Lars Folkman, er veterinær om holder på med en doktorgrad i patologi. Jeg har selv ett akvarium og er opptatt av å spre pålitelig informasjon om helse hos akvarie- og damfisk for å hjelpe både akvarister og veterinærer.

    Temaer:

    All
    Behandling
    Sykdom

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.