Gyrodactylus og Dactylogyrus:

Flukes, Gyro, Dact, trematode, gjelleorm og flatorm – kjært barn har mange navn. Dette er den desidert vanligste sykdommen i akvarier. Studier viser at over 60% av tydelig syke fisk som ble undersøkt i svenske dyrebutikker hadde dette som hoved- eller delinfeksjon. De to vanligste flatormene vi ser i akvariet er Gyrodactylus og Dactylogyrus. Begge tilhører gruppen monogeane trematoder. Ormene kan angripe de fleste fisker og finnes ofte subklinisk på fisken. Cicklider og diskus virker å være mer disponerte. I hagedammer ser man ofte en oppblomstring på våren. En og annen orm på en fisk er ikke et problem, men de kan blusse opp raskt, spesielt ved stress og dårlig vannkjemi. Parasittene spiser på huden og gjellene til fisken og skaper en lokal irritasjon. Sårene er utsatt for sekundære infeksjoner med bakterier og sopp. Grovt sagt er Gyrodactylus å finne både på hud og gjeller, mens Dactylogyrus er mer lokalisert til gjellene.
 
Livssyklus:
De to parasittene har ulike livssykluser, noe som har stor betydning for behandling. Begge har en direkte livssyklus uten mellomvert. Gyro føder levende avkom som overlever om lag 24 timer i vannet før den må finne en ny vert. Livssyklusen tar 24-60 timer ved 25oC. Dette gjør at den er enkel å behandle. En gyro kan ha et forster som igjen har et foster inne i seg! Dact derimot legger egg. Disse eggene kan ta fra 6-13 dager å klekke ved 24-28oC. Eggene er resistente mot behandling, noe som gjør det til en mer komplisert affære.

Kilde: Noga

Symptomer:
Symptomer på sykdommen er hovedsakelig kløe. Fisken kan svømme borti ting for å prøve å få parasittene av. Dette kan påføre traume på fisken. Ormene irriterer huden som igjen produserer mer slim, og vi kan se hvite områder på fisken. Ved sekundære infeksjon vil symptomer på dette kunne ses. Ved tung gjelleinfeksjon vil fisken gispe. Infeksjonen kan forårsake fiskedød, spesielt hos unge fisk.
 
Diagnose:
Sykdommen diagnostiseres ved symptomer, historikk og mikroskopi.
 
Behandling:
Det finnes flere behandlinger mot monogeane trematoder, men sykdommen er likevel vanskelig å bli kvitt på grunn av den kompliserte livssyklusen. Den beste behandlingen er karantene av alle nye fisk, god vannkjemi og redusert stress. Ved behov for medisinsk behandling bør en i første omgang bruke salt (3g/L). Dette fungerer noen ganger, men ikke alltid. Hvis dette ikke fungerer, er legemiddelet prazikvantel et godt alternativ. Dette fås av veterinær som må vise hvordan det løses, fordi stoffet er lite løselig i vann. 
 
Hvis du mistenker at du har denne sykdommen, ta gjerne kontakt.