Orm hos fisk er en problemstilling mange akvarister og hagedamholdere har stiftet bekjentskap med. Innvollsorm kan forenklet sett deles i to kategorier, cestoder (bendelorm) og nematoder (rundorm). Det er rundormen vi som regel ser, fordi disse har en tendens til å stikke ut av anus på fisken når infeksjonen kommer langt. De to vanligste og mest kjente nematodene er Camallanus cotti og ulike Capillaria-arter. Hvis vi ser til studier som er gjort på akvariefisk ser vi at 0,4% av villfanget fisk i Rio Negro har nematoder ved fangst. Ved nærmere undesøkelse der de lagres før sending finner man at opp mot 21% har tilstanden. Det forteller oss at som de fleste andre ville dyr har viltlevende fisk en mer eller mindre konstant, men balansert infeksjon av parasitter. Ved stress og andre negative faktorer (som fanging) senkes immuniteten og parasittene blomstrer. I en svensk studie fant man at 11% av syke fisk i fiskebutikker hadde nematoder. Det er også vanlig å se kombinerte infeksjoner mellom innvollsorm og hexamitas. Livssyklus: De to nematodene har linknendne livssykluser. Cammalnus cotti, i motsetning til andre Camallanus arter (som er avhengige av krepsedyr som mellomvert) har en direkte livssyklus. Det voksne stadiet som lever i tarmen har egg inne i seg, men føder levende larver som skilles ut. Larvestadiet kan overleve opp mot 4 uker i vannet i søken etter ny vert. Capillaria har en liknende syklus. For de andre nematodene med mellomvert skilles larven ut og må infisere en mellomvert. Larven infiserer mellomverten, som igjen spises av fisken og angriper fisken som er sluttverten. I praksis har man få potensielle mellomverter i et normalt akvarium, og derfor er enkelte parasittens muligheter for å fullføre livssyklusen lave. Slike infeksjoner ser man som oftest hos villfanget fisk man kjøper fra butikk eller forhandler. Fisk i hagedam hvor «naturen» kan supplementere mellomverter er også utsatte. Fugler kan også fungere som en uinfisert mellomvert. Det mistenkes at noe «levendefor» kan være mellomvert og gi infeksjon. Begge ormene stjeler nærig fra fisken, skaper betennelse i tarmen, og er assosiert med tarmkreft hos sebrafisk (Danio) Symptomer:
Det vanligste symptomet på orm er at fisken blir tynn med innhult buk, til tross for god matlyst. Den kan bli sky og redd. Fordi den ikke får den næringen den trenger blir den utsatt for andre problemer. Ved tung infeksjon av Camallanus kan det ses små røde ormer som stikker ut av anus. Disse er ca. 2cm lange og tynne. Capillaria lever lengre oppe i tarmen og ses sjelden stikke ut. Diagnose: Sykdommen diagnostiseres med historikk og symptomer. Ved å kikke på en avføringsprøve i mikroskopet kan man se egg, og ved obduksjon av døde fisk kan man finne ormen. Behandling: Den beste behandlingen er selvfølgelig prevensjon, dette innebærer å kjøpe fisk fra seriøse selgere, og 4 ukers karantene av alle nye fisk. For å behandle orm trenger man hjelp fra en veterinær. Det finnes resterende produkter på markedet fra før forbudet på medisin over disk, men disse har svært variabel effekt, styrke, og ofte feil instruksjoner om dosering og bruk. For all del – prøv, men jeg kan ikke med faglig integritet anbefale det. Det første og viktigste steget er å sjekke vannverdier og å redusere alle potensielle årsaker til stress hos fisken. Epsomsalt (Magnesium-sulfat) kan tilsettes maten, fordi det har en lakserende effekt. Det finnes flere medisiner en veterinær kan skrive ut på resept som kan blandes inn i fiskenes mat. Fisk i ferskvann drikker veldig lite og absopsjonen over hud og gjeller er høyst usikker. Dessuten vil vi at medisinen skal gå dit hvor ormen er – tarmen. Kilder: Tavares-Dias M et al. 2010. Parasitic fauna of eight species of ornamental freshwater fish species from the middle Negro River in the Brazilian Amazon Region. Rev. Bras. Parasitol. Vet. 19: 103-107. Hongslo T and E Jansson. 2009. Health survey of aquarium fish in Swedish pet-shops. Bull. Eur. Ass. Fish Pathol. 29: 163-174 Fish disease, diagnosis and treatment, Noga Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield
0 Comments
Leave a Reply. |
Om meg:Jeg heter Lars Folkman, er veterinær om holder på med en doktorgrad i patologi. Jeg har selv ett akvarium og er opptatt av å spre pålitelig informasjon om helse hos akvarie- og damfisk for å hjelpe både akvarister og veterinærer. Temaer: |