Neonsyke eller tetrasyke

Dagens innlegg er om den nesten litt myteomspunnende sykdommen tetrasyke/ noensyke. Sykdommen er forårsaket av en encellet parasitt som heter Pleistophora hyphessobryconis. Denne parasitten har vært klassifisert som en protoza, men er faktisk en Microsporidia i Fungi eller soppriket. Det sies at denne sykdommen kun infiserer neon tetraer og eller tetraer, men det er faktisk ikke sant. Sykdommen er dokumentert i mange andre fiskearter (over 20), men er svært vanlig i tetraer (Ref: Svensk studie om sykdom hos akvariefisk). Den kalles tetrasyke fordi den ble først oppdaget på neon tetraer i Tyskland.

Tetra med neonsyke. Se depigmentering på ryggen. Foto: Noga

Symptomer:
Det mest klassiske symptomet på tetrasyke er hvite flekker i muskelen som syntes igjennom huden. Dette kan ses hvor som helst på kroppen hvor det finnes muskler, men mest tydelig langs rygg og bryst. Dette skyldes opphopning av det kapslete livsstadiet. Fiskene kan miste appetitten, bli slappe og sløve og få en bøy i ryggraden fra muskelskader. Depigmentering er også normalt.
 
Diagnostikk:
Symptomer og historikk er som regel nok, men hudskrap og biopsier kan gi en definitiv diagnose.
 
Livssyklus og smitte:
Mikrosporidier har en direkte livssyklus. Når mikrosporidien finner den cellen i verten den vil infisere penetrer den cellen og danner en tykk vegg. I dette tilfellet er det fiskens muskler parasitten finner seg til rette i. I denne kapselen deler den seg til masse små avkom. Sporene i denne kapselen lekker ut når fisken dør eller hvis den sprekker. Dette skjer typisk noen uker til måneder etter infeksjon. Det er også mulig at fisk spiser andre døde fisk med tetrasyke og får i seg sykdommen slik. Det mistenkes også at fisken kan skille ut parasitten med kroppsvæsker og i egg. Tetrasyken er ett tøft agens som kan overleve flere måneder, opp til år i tanken, spesielt hvis vannet er kjølig. Veldig ofte kan sykdommen bæres asymptomatisk, og ved stress og dårlige forhold kan immunforsvaret til fisken senkes og sykdommen bryter ut.

Sykdom i risfisk. Foto: Fujiwara et al 2024

Behandling og prevensjon:
Så langt finnes det ingen dokumentert behandling av tetrasyke, så den beste anbefaling er derfor dessverre avlivning av syke fisk og fjerning av døde fisk. Hvis mulig kan karet klores med sterk klor. Dette er dokumentert å ha en effekt på sporene. Som alltid bør nye fisk i karantene i minst tre til fire uker. Man må ha gode vannforhold og god mat. Stress må holdes så lavt som mulig. Ha en fin dag og ta godt vare på fiskene!

Kilder:
First report of Pleistophora hyphessobryconis infection in medaka Oryzias latipes, an important ornamental and laboratory fish in Japan. Fujiwara et al 2024.

Fish Disease, Diagnosis and Treatment, Noga

Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield og Clayton