Orm hos fisk er en problemstilling mange akvarister og hagedamholdere har stiftet bekjentskap med. Innvollsorm kan forenklet sett deles i to kategorier, cestoder (bendelorm) og nematoder (rundorm). Det er rundormen vi som regel ser, fordi disse har en tendens til å stikke ut av anus på fisken når infeksjonen kommer langt. De to vanligste og mest kjente nematodene er Camallanus cotti og ulike Capillaria-arter.  Hvis vi ser til studier som er gjort på akvariefisk ser vi at 0,4% av villfanget fisk i Rio Negro har nematoder ved fangst. Ved nærmere undesøkelse der de lagres før sending finner man at opp mot 21% har tilstanden. Det forteller oss at som de fleste andre ville dyr har viltlevende fisk en mer eller mindre konstant, men balansert infeksjon av parasitter. Ved stress og andre negative faktorer (som fanging) senkes immuniteten og parasittene blomstrer. I en svensk studie fant man at 11% av syke fisk i fiskebutikker hadde nematoder. Det er også vanlig å se kombinerte infeksjoner mellom innvollsorm og hexamitas.

Livssyklus:
De to nematodene har linknendne livssykluser. Cammalnus cotti, i motsetning til andre Camallanus arter (som er avhengige av krepsedyr som mellomvert) har en direkte livssyklus. Det voksne stadiet som lever i tarmen har egg inne i seg, men føder levende larver som skilles ut. Larvestadiet kan overleve opp mot 4 uker i vannet i søken etter ny vert. Capillaria har en liknende syklus. For de andre nematodene med mellomvert skilles larven ut og må infisere en mellomvert. Larven infiserer mellomverten, som igjen spises av fisken og angriper fisken som er sluttverten. I praksis har man få potensielle mellomverter i et normalt akvarium, og derfor er enkelte parasittens muligheter for å fullføre livssyklusen lave. Slike infeksjoner ser man som oftest hos villfanget fisk man kjøper fra butikk eller forhandler. Fisk i hagedam hvor «naturen» kan supplementere mellomverter er også utsatte. Fugler kan også fungere som en uinfisert mellomvert. Det mistenkes at noe «levendefor» kan være mellomvert og gi infeksjon. Begge ormene stjeler nærig fra fisken, skaper betennelse i tarmen, og er assosiert med tarmkreft hos sebrafisk (Danio)

Symptomer:
Det vanligste symptomet på orm er at fisken blir tynn med innhult buk, til tross for god matlyst. Den kan bli sky og redd. Fordi den ikke får den næringen den trenger blir den utsatt for andre problemer. Ved tung infeksjon av Camallanus kan det ses små røde ormer som stikker ut av anus. Disse er ca. 2cm lange og tynne. Capillaria lever lengre oppe i tarmen og ses sjelden stikke ut.
 
Diagnose:
Sykdommen diagnostiseres med historikk og symptomer. Ved å kikke på en avføringsprøve i mikroskopet kan man se egg, og ved obduksjon av døde fisk kan man finne ormen.
 
Behandling:
Den beste behandlingen er selvfølgelig prevensjon, dette innebærer å kjøpe fisk fra seriøse selgere, og 4 ukers karantene av alle nye fisk.

For å behandle orm trenger man hjelp fra en veterinær. Det finnes resterende produkter på markedet fra før forbudet på medisin over disk, men disse har svært variabel effekt, styrke, og ofte feil instruksjoner om dosering og bruk. For all del – prøv, men jeg kan ikke med faglig integritet anbefale det.
 
Det første og viktigste steget er å sjekke vannverdier og å redusere alle potensielle årsaker til stress hos fisken. Epsomsalt (Magnesium-sulfat) kan tilsettes maten, fordi det har en lakserende effekt. Det finnes flere medisiner en veterinær kan skrive ut på resept som kan blandes inn i fiskenes mat. Fisk i ferskvann drikker veldig lite og absopsjonen over hud og gjeller er høyst usikker. Dessuten vil vi at medisinen skal gå dit hvor ormen er – tarmen.
 
Kilder:
Tavares-Dias M et al. 2010. Parasitic fauna of eight species of ornamental freshwater fish species from the middle Negro River in the Brazilian Amazon Region. Rev. Bras. Parasitol. Vet. 19: 103-107. 

Hongslo T and E Jansson. 2009. Health survey of aquarium fish in Swedish pet-shops. Bull. Eur. Ass. Fish  Pathol. 29: 163-174

Fish disease, diagnosis and treatment, Noga 

Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield

Dropsy eller bukvannsott er en sykdom mange akvarister og hagedameiere er kjent med. Det er et symptom (ikke en sykdom) som ofte er misforstått og det sirkulerer mange myter både i hobbyen og på nettet. Dropsy kjennetegnes ved en forstørret buk hos fisken, hvor skjellene kan stikke ut, nesten som en kongle. Tilstanden kan påvirke en eller flere fisk i tid og rom. Det er vanlig å høre at dropsy er lik død, men det trenger ABSOLUTT IKKE være tilfellet!
 
Hva er årsakene til dropsy?
Den vanligste årsaken er uten tvil dårlige vannverdier. Dårlige vannverdier påfører fisken stress, som reduserer immunforsvaret og gjør den mottagelig for alt som kan skade den. Feil vannverdier kan påvirke gjellene og nyrenes evne til å pumpe ut vann som ferskvannsfisk konstant må gjøre. Dårlige vannverdier og stress gjør også fisken mottagelig for infeksjoner som kan påvirke fisken evne til å pumpe ut vannet. Derfor, begynn alltid med å sjekke vannverdiene og justere dem deretter!
 
Dropsy kan skyldes mange ulike årsaker, og det som er i buken kan også variere. Vi kan kort dele innholdet inn i tre grupper:

Væske:
Det første man kan finne i buken kan være væske. Da kalles tilstanden ascites, eller opphopning av væske i buken. Dette er som sagt ikke en sykdom, men ett symptom på at noe ikke er som det skal. Ferskvannsfisk har ett høyere saltinnhold i kroppen enn vannet og trekker konstant til seg vann, som fisken må bruke mye energi på å kvitte seg med. Det er primært gjeller, nyrer og tarmen som står for denne jobben, og hvis et av disse organene svikter vil væske begynne å hope seg opp:

• Feil i vannkjemi – dette påvirker gjellenes evne til saltbalanse og påfører fisken generelt stress.
• Infeksjon og inflammasjon:
  • Bakterier (Aeromonas, Flavobacterium, Yersinia, Streptococcus, Mycobacterium etc.)
    • En systemisk infeksjon vil skade sirkulasjonen og føre til lekkasje av væske. En infeksjon i nyrene vil skade nyrenes evne til å kvitte seg med vann.
  • Virus (Koi Herpes Virus, Carp (Koi) Pox Virus etc.)
  • Sopp og mugg
  • Parasitter:
    • Parasitter som skader gjeller (Prikkesyke, cryptobia, flukes, costia mfl.) kan være medvirkende, men også parasitter i fordøyelsessystemet (Hexamitas, Spironucleus og orm) er viktige å ha i bakhodet. Alle parasitter fører til stress.
• Organsvikt:
  • Nyresvikt (Redusert evne til å kvitte seg med væske)
  • Hjertesvikt (Stuvning av blod fører til høyere trykk og lekkasje av væske)
  • Leversvikt (Redusert produksjon av albumin fører til lekkasje av væske)

 
Bløtvev:
Det er ikke alltid væske som hoper seg opp i buken, det kan også være bløtvev av ulike slag. Noen vanlige årsaker er:

• Fedme
• Graviditet og egg binding
• Cystiske ovarier (spesielt vanlig på gullfisk, koi og karper)
• Polycystiske nyrer
• Svulster og kreft
• Forstørrede organer ved sykdom

 
Gass:
I noen tilfeller kan det samle seg gass i buken som fører til dropsy. Dette vil ofte være assosiert med oppdriftsproblematikk.
 
Diagnostikk og behandling:
Det første man må gjøre ved tilfeller av bukvannsott er å sjekke vannverdiene og å rette dem opp (spesielt pH, NH3 og NO2). Steg nummer to er å identifisere årsaker til stress hos fisken. Er det for mange fisk? Er det feil temperatur? Er det mye bråk og uro?  Hvis dette ikke fungerer anbefales det å ta kontakt med en veterinær eller erfaren akvarist/ hagedamholder. Det er lite trolig at å dumpe mengder med ulike kjemikalier i vannet vil hjelpe, det kan i verste fall gjøre problemet verre.
 
Diagnostikken vil bestå av blant annet følgende steg:

• Undersøke hvor mange fisk som er påvirket, alder og symmetri av dropsy.
• Finne potensielle årsaker til stress
• Utelukke bakteriell og viral infeksjon og parasitter
• Undersøke hva buken er fylt med (enten levende eller død)
• Obduksjon av død eller nær død fisk og videre diagnostikk.

 
Behandling:
Behandlingen vil komme an på hva slags funn som gjøres. I mange tilfeller kan bukvannsott behandles ved enkle grep, enten det er ved retting av vannverdier, medisinering, behandling av infeksjoner og parasitter eller kirurgisk.

Hei!
Jeg har laget en liten guide til parasitter og hvordan man kjenner dem igjen i mikroskopet. Det er en veldig forenklet guide som bruker en kombinasjon av populærnavn og latinske navn. Den tar heller ikke høyde for hvor på fisken parasitten er og andre metoder enn hudskrap. En sterkere variant kommer nok senere, men denne er laget for at alle skal kunne ha glede av den. Jeg vil også skrive litt om metoder etterhvert. Den dekker prikkesyke, trichodina, chilodonella, costia, hexamitas, epistylis, saprolegnia (sopp), flukes (gyro og dact), innvollsorm (camallanus), bendelorm, hydra og lus. Dette er noen av de vanligste agensene hos akvariefisk. Noen gir en subklinisk infeksjon, mens andre kan potensielt forårsake fiskedød. For hjelp til behandling ta gjerne kontakt.
​Ha en fin helg!

Oversikt:
En veldig vanlig sykdom hos fisk i akvarium er infeksjon med muggsoppen Saprolegnia. Det er faktisk ikke en ekte sopp, men faller inn under muggen. Den er en opportunistisk saprofytt, noe som betyr at den finnes i så og si alle akvarier og gjør stort sett ikke noe skade, helt til en fisk får en kombinasjon av nedsatt immunitet og et sår. Da kan sporene som finnes i vannet få fotfeste hos fisken. Såret kan komme av slåssing, fanging med hov eller liknende.
​
Muggen finnes om sagt i nesten alle akvarier, og det overførbare formen er bevegelige sporer som slippes ut av den voksne formen som er karakteristisk og kalles hyfer. Den kommer sannsynligvis inn i akvariet med fisk, organisk materiale som jord eller andre objekter.

Symptomer:
​Sykdommen arter seg som bomullsliknende vekster på fisken. Dette har sitt utspring der en skade har oppstått og kan spre seg til hele kroppen og ta livet av fisken. Jo mer sykdommen har spredt seg, jo dårligere er prognosene. Hvis fisken tas opp av vannet vil muggen klappe sammen og se ut som slim. Sykdommen kan bre seg fort ut på 24 timer, og vil med tiden få en farge fra ting som setter seg fast i trådene.

Sykdommen påvirker også egg og kan raskt ta livet av egg.
Saprbolegnia er også en typisk sekundær sykdom som kan komme etter en infeksjon av ett annet slag som prikkesyke eller columnaris.
Sykdommen diagnoseres klinisk, ved mikroskopi av biopsi av gjelle og hud eller ved obduksjon. Sykdommen kan ofte likne på columnaris (finne og munnråte) forårsaket av Flavobacterium og aeromonas eller Epistylis som er en av årsakene til hvite prikker.

Den beste behandlingen er alltid å unngå sykdommen. Pass på god vannkvalitet, pass på at det ikke er ting i karet fisken kan skade seg på og ha alltid ny fisk i karantene.
Lykke til!

Kilder:
Noga: Fish Disease, Diagnosis and Treatment

Oversikt:
Hexamitas er kanskje en av de mest kjente akvariesykdommene (ved siden av prikkesyke, neonsyke og ett par andre). Sykdommen er kjent som en tarmlidelser hos akvariefisk. Hexamitas er en såkalt Diplomonad flagellat. Parasitten finnes i tarmen hos mange klinisk friske fisk og man tror derfor at det er stress av ulike slag som får sykdommen til å bryte ut. Ciklider og guramier ser ut til å være spesielt predisponerte. Det er også rapportert at noen amfibier kan være reservoar for sykdommen.
​
Symptomer:
Infeksjon med heximitas utarter seg som en mage og tarm infeksjon. Fisken vil ha uvanlig avføring, kanskje slutte å spise og miste vekt (til tross for godt matinntak). Heximitas forekommer ofte som en blandet tarm infeksjon med orm (capillaria og camallus) og bakterier. Sykdommen kan også i seriøse tilfeller spre seg til resten av kroppen. «Tradisjonelt» har mange ment at parasitten forårsaker «Hole in the head disease» og «lateral line depigmentation», men det er lite forskning som støtter opp om dette.

Diagnose:
Sykdommen diagnoseres ved kliniske tegn, historikk, obduksjon eller mikroskopi av avføringen.

Behandling og prevensjon:
Førstevalget for behandling av Hexamitas er Metronidazol som fås på resept av veterinær. Det beste er å få den i fisken igjennom maten (oppskrift på medisiner mat), På laks har man brukt Magnesium Sulfat (Epsom salt), fordi det er lakserende og fører ut parasitten. Følg også generelle retningslinjer for behandling av sykdom.

Det må selvfølgelig nevnes at reduksjon av stress og gode vannforhold er helt nødvendig ved absolutt all behandling. Det anbefales også minst 30 dagers karantene av alle nye fisk. Karantenebehandling av fisk kan vurderes med en kombinasjon av ormekur og metronidazol.

Ha en strålende dag videre!

Oversikt:
I følge en stor svensk studie jeg har skrevet om før, så er Cryptobia en av de vanligste funnene på syke fisk. 13% av undersøkte syke fisk hadde parasitten, mens hele 61% av Noen Tetraer hadde den. Det forteller oss at den er ganske vanlig. Cryptobia regnes som et svakt agens som stort sett vil bryte ut ved stress hos fisken.
Cryptobia er en samlebetegnelse på flere arter av flagellater som påvirker både ferskvanns og saltvannsfisk. Den vanligste arten er Cryptobia branchialis som kommer inn i akvariet med fisk fra naturen. Denne påvirker i hovedsak ferskvannsfisk. Parasittene har en direkte livssyklus uten behov for en mellomvert.

Symptomer og diagnostikk:
Sykdommen påvirker i hovedsak gjellene og vil ved utbrudd gi karakteristiske symptomer på gjellesykdom som tilhold i overflaten eller ved luftinntak og gisping etter luft. Fiskene kan også bli allment påvirket med avmagring og slapphet. Ofte vil den gjemme seg. I verste fall kan resultatet bli fiskedød. Andre former påvirker mage og tarmsystem med påfølgende symptomer.
Sykdommen diagnoseres basert på kliniske tegn, historikk, gjellebiopsi eller obduksjon.

Behandling:
Ofte vil gjenoppretting av gode forhold og reduksjon av stress fjerne sykdommen, men i enkelte tilfeller som er resistente til salt og god vannkjemi kreves det sterkere kost. Dette bør skje i samråd med en fiskekyndig veterinær. Man bør også følge prinsipper for førstehjelp i tanken.
Dette er som sagt en av de vanligste parasittene man ser på fisk i akvarium, sammen med monogeane ikter (Gyro og dact), tetrasyke eller neonsyke, prikkesyke og hexamitas etter den svenske studien, så det er en diagnose å ha i bakhodet.

Hvis du mistenker tegn på Cryptobia, ta gjerne kontakt for en konsultasjon.
Ha en strålende dag!
​
Kilder:
Svensk studie

Fish Disease, Diagnosis and Treatment, Noga

Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield og Clayton

Hei!
Her er en liten case som jeg vil poste for å vise noen av behandlingsmulighetene som finnes for fisk.
For en tid siden kom jeg i kontakt med Fiskedammen - fish rescue (Finnes på facebook). En av gullfiskene de reddet har hatt problemer med overvekst av "wenen" på hodet.

Wenen er en gelatinøs masse som vokser på hodet til enkelte gullfisk. Materialet kan som ett resultat av avl dekke øyne og munn som kan gi åpenbare problemer, men i dette tilfellet var det rett og slett vekten som forårsaket problemet. Amadeus var såpass tung i hodet at kroppen tippet fremover. Som ett resultat prøvde ryggmuskelaturen å kompensere, noe som har gitt en bøy i ryggen. På grunn av dette har også ryggen hatt en tendens til å komme over vann, noe som har ført til sår fra uttørking. Ellers spiser Amadeus og blir tatt usedvanlig godt vare på.
​

Amadeus brukte litt tid på å våkne fra narkosen, men med litt hjelp gikk det veldig fint. Det ble foreskrevet en antibiotikakur via mat for å være sikker på at operasjonssåret ikke ble infisert. I fremtiden ønsker jeg å skaffe en fiskebandasje som brukes av andre fiskeveterinærer.

Nesten en måned etter er Amadeus i god form og ved sitt fine selv. Fiskedammen gjør en fantastisk frivillig jobb for en gruppe dyr som får lite oppmerksomhet. Det er verdt å sjekke dem på sosiale medier og å ha dem i bakhodet hvis dere kommer over fisk som trenger omplassering.

Tanker i etterkant:
Fra det jeg leser i litteraturen og diskusjoner med akvarister er dette ikke helt uvanlig blant enkelte raser med "fancy" gullfisk. Problemet er lett å løse, men krever litt infrastruktur og kunnskap. Inngrepet er forholdsvis enkelt, men jeg vil påstå at det er uforsvarlig uten noen form for anestesi og smertelindring. For "møkkete" fisk som gullfisk kan også antibiotika være en fordel for å unngå infeksjoner.

Hvis du mistenker at din fisk lider av ett liknende problem, ta gjerne kontakt for hva som kan gjøres. Ha en strålende dag!

Lenker til FIskedammen:
FB: 
​https://www.facebook.com/profile.php?id=100092905908605

IG:
https://www.instagram.com/fiske.dammen.fishrescue?utm_source=ig_web_button_share_sheet&igsh=ZDNlZDc0MzIxNw==

Lenke til publiserte casestudier:
Mones 2021: https://bvajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/vrc2.27

WAVMA: https://www.wavma.org/media/Documents-for-download/0323-Model-Case-Report.pdf

Dagens innlegg er om den nesten litt myteomspunnende sykdommen tetrasyke/ noensyke. Sykdommen er forårsaket av en encellet parasitt som heter Pleistophora hyphessobryconis. Denne parasitten har vært klassifisert som en protoza, men er faktisk en Microsporidia i Fungi eller soppriket. Det sies at denne sykdommen kun infiserer neon tetraer og eller tetraer, men det er faktisk ikke sant. Sykdommen er dokumentert i mange andre fiskearter (over 20), men er svært vanlig i tetraer (Ref: Svensk studie om sykdom hos akvariefisk). Den kalles tetrasyke fordi den ble først oppdaget på neon tetraer i Tyskland.

Symptomer:
Det mest klassiske symptomet på tetrasyke er hvite flekker i muskelen som syntes igjennom huden. Dette kan ses hvor som helst på kroppen hvor det finnes muskler, men mest tydelig langs rygg og bryst. Dette skyldes opphopning av det kapslete livsstadiet. Fiskene kan miste appetitten, bli slappe og sløve og få en bøy i ryggraden fra muskelskader. Depigmentering er også normalt.
 
Diagnostikk:
Symptomer og historikk er som regel nok, men hudskrap og biopsier kan gi en definitiv diagnose.
 
Livssyklus og smitte:
Mikrosporidier har en direkte livssyklus. Når mikrosporidien finner den cellen i verten den vil infisere penetrer den cellen og danner en tykk vegg. I dette tilfellet er det fiskens muskler parasitten finner seg til rette i. I denne kapselen deler den seg til masse små avkom. Sporene i denne kapselen lekker ut når fisken dør eller hvis den sprekker. Dette skjer typisk noen uker til måneder etter infeksjon. Det er også mulig at fisk spiser andre døde fisk med tetrasyke og får i seg sykdommen slik. Det mistenkes også at fisken kan skille ut parasitten med kroppsvæsker og i egg. Tetrasyken er ett tøft agens som kan overleve flere måneder, opp til år i tanken, spesielt hvis vannet er kjølig. Veldig ofte kan sykdommen bæres asymptomatisk, og ved stress og dårlige forhold kan immunforsvaret til fisken senkes og sykdommen bryter ut.

Behandling og prevensjon:
Så langt finnes det ingen dokumentert behandling av tetrasyke, så den beste anbefaling er derfor dessverre avlivning av syke fisk og fjerning av døde fisk. Hvis mulig kan karet klores med sterk klor. Dette er dokumentert å ha en effekt på sporene. Som alltid bør nye fisk i karantene i minst tre til fire uker. Man må ha gode vannforhold og god mat. Stress må holdes så lavt som mulig. Ha en fin dag og ta godt vare på fiskene!

Kilder:
First report of Pleistophora hyphessobryconis infection in medaka Oryzias latipes, an important ornamental and laboratory fish in Japan. Fujiwara et al 2024.

Fish Disease, Diagnosis and Treatment, Noga

Clinical Guide to Fish Medicine, Hadfield og Clayton

Dagens innlegg er ett supplement til innlegget om hvite prikker. Det er prikker, men ikke hvite, nemlig Oodinium (Piscinoodinium). Oodinium er en sykdom som påvirker mange ferskvannsfisk og likner på saltvannsvarianten Amyloodium. Sykdommen kjennetegnes av ett slør av fine hvite prikker som dekker det meste av fisken. Sykdommen er potensielt dødelig (spesielt for unge fisk) og må behandles.

Livssyklus:
​Oodinium er en såkalt parasittisk dinoflaggelat. Livssyklusen er veldig lik som hvitprikk/ prikkesyke. Det første (trophont) stadiet fester seg til fiskens hud og gjeller og spiser av vevet. Når det er forsynt etter ett par dager gir det slipp og går over i neste stadium (tomont). Dette stadiet deler seg opptil 256 nye individer (dinosporer) som svømmer rundt og fester seg til fisken. Dermed er syklusen komplett og begynner på nytt. Den ideelle temperaturen er 23-25 oC, da tar syklusen om lag 10-14 dager. Ved lavere temperatur går syklusen saktere.

På fisken vil man som nevnt se ett gyllent slør av prikker. Fisken kan bli ekstra slimete av irritasjonen, ha pustevansker og få sår.