De fleste av oss som er glade i fiskene våre bruker en del tid på å kikke på dem. Fra ett sykdomsperspektiv kan det være fint, fordi man ser trender og forandringer som det utrente øyet ikke ser. Samtidig kan det gjøre oss litt opphengt på ulike symptomer og tegn, spesielt når de ikke går over med en gang. Mange tilstander fikser seg av seg selv, men det kan ta litt tid. Derfor vil jeg snakke om to tilstander som faktisk som regel ikke er noe å være bekymret for.
 
Det som må nevnes er at hvis disse symptomene kommer sammen med mange andre, nedsatt appetitt, nedsatt almenntilstand, misfarging eller andre tegn på sykdom bør du følge litt ekstra med.

1. Forstoppelse i ferskvannsfisk.
​La meg bare si det rett ut: Ferskvannsfisk kan ikke bli forstoppet. Det er rett og slett fysiologisk umulig (med unntak av noen få andre situasjoner) at de får en forstoppelse fra mat. Fordi ferskvannsfisk har mer salt i seg enn vannet rundt trekker de konstant til seg vann. Fisken er rett og slett konstant litt overhydrert. Fisken må bruke energi på å pumpe dette overflødige vannet ut av kroppen. Derfor, fordi det alltid er så mye væske i kroppen, og tarmen er en av måtene å kvitte seg med den på vil avføringen bløtes opp.

Når det er sagt, så er det muligheter for at ved intense invollsparasittinfeksjoner kan ormene sette seg fast og blokkere tarmen. Fisk kan også spise fremmedlegemer som stein og liknede som kan sette seg fast. Noen fisk som overfores med dårlig mat kan sette maten mekanisk fast i tarmen, som så begynner å råtne. Dette er veldig alvorlig og ses av og til hos kampfisk som har en relativt kort tarm.
​
Oppblåst fisk der skjellene stikker ut som en kongle (dropsy) kommer derfor ikke av forstoppelse, men av andre årsaker som potensielt er veldig alvorlige. Jeg vil skrive om dropsy om ikke så lenge, men enkelte problemer kan være: gjelle og nyresykdom, graviditet, overvekt, polycystisk nyresykdom og kreft for å nevne noen. Hvis du har en fisk med dropsy bør du kontakte en erfaren akvarist eller veterinær som kan diagnosere problemet. Prognosene er faktisk ikke alltid så verst!

2. Hvit hengende avføring:
Jeg har lest flere steder på nettet at hvit hengende avføring(hha) er som diare på fisk. Andre steder står det at det er parasitter. Hha er rett og slett bare slim fra tarmen som skal smøre avføringen på dens vei ut. Hvis en fisk ikke har spist vil dette slimet komme ut av seg selv, uten å være farget av avføringen. Hha er derfor bare ett tegn på at fisken ikke har spist. Det KAN være ett symptom på at noe ikke stemmer (konkurranse, for lite eller feil mat, sykdom i enkelte tilfeller), så prøv å finne ut av hvorfor fisken ikke spiser. Skulle derimot det som henger i rompa gi slipp og svømme sin egen vei kan det være en parasitt. Hvis det er tilfellet, bør fisken behandles igjennom maten. Mer om innvolsparasitter kommer senere.

Jeg håper dette har vært nyttig. Ta godt vare på dere selv og fiskene.

I dagens innlegg vil jeg snakke om immersjonsbehandling og metodens effekt på filterbakterier og andre levende ting i tanken. Kort forklart er dette metoden for medisinering der man putter medisinene i tanken over lengre tid. Andre alternativer er i maten, dypping og injeksjoner. Immersjonsmedisinering bør i utgangspunktet unngås fordi man bruker mye mer medisiner enn nødvendig, du blir sittende med medisinert vann som ikke bør i vasken, ofte vil det ikke treffe sykdomsagens som er på innsiden av fisken (columnaris, finneråte, munnråte, innvollsorm og tetrasyke/ neontetrasyke), det påvirker alt som lever i tanken og det kan påvirke bakteriene i filteret. I noen tilfeller er det helt legitimt, som når man ikke kan ta alle de affekterte fiskene ut av tanken til en syketank eller når patogenet er i vannet og har en livssyklus som er frittlevende (hvitprikk/ prikkesyke, enkelte andre hvite prikker, muggsopp, ankerorm , lus, oodium (velvet) og ikter (gyrodactylus og dactylogyrus)).

HUSK: Når du bruker medisiner i vannet må du vite dosen og effekten den har på det som lever der. Bruk alltid hansker og slå av aktivert karbonfilter og UV. Fjern filteret hvis det er nødvendig for medisinen. Følg med på fisken. Ved tegn på ubehag bytt umiddelbart minst 50% av vannet. Mål vannkjemi (pH, KH, NH3, NO2 og NH3) jevnlig de neste dagene. All medisinering BØR skje i samråd med en veterinær. Ved uhell refererer jeg til egen artikkel om førstehjelp. Dette er ikke en protokoll, men en oversikt.​

Effekt på filterbakterier:
Det finnes en del forskning på ulike medisiners effekter på filterbakteriene. Likevel er det stor variasjon på grunn av faktorer som mineraler i vannet, biofilm, behandlingslengde og lokal bakteriekultur. Derfor må man vurdere hver enkelt situasjon og kost/ nytte. Hvis medisinen ødelegger filterbakteriene vil dette forårsake en økning i NH3 og NO2, samt påvirke pH som er ugunstig og potensielt dødelig for fisken hvis det ikke oppdages og fikses i tide. Nedenfor er en liste med medisiner som antas/ ikke antas på påvirke filteret basert på studier. Dette er ikke en fullstendig liste og er IKKE veiledende. Før behandling kontakt erfarne akvarister eller en veterinær med kompetanse på fisk.

Følgende medisiner har en dokumentert NEGATIV effekt på filterbakteriene:
Antibiotika:

• Ampicillin - RESEPTBELAGT
• Chloramphenicol - RESEPTBELAGT
• Enrofloxacin - RESEPTBELAGT
• Erythromycin - RESEPTBELAGT
• Polymyxin B - RESEPTBELAGT
• Sulfamerazine - RESEPTBELAGT
• Oxytetracyclin - RESEPTBELAGT
• Nifurpirinol – IKKE RESEPTBELAGT (Bactopur)

 
Mot parasitter:

• Levamisol – RESEPTBELAGT (ESHA NDX)
• Metylenblått – IKKE RESEPTBELAGT

 
Følgende medisiner antas å være trygge, men kan ikke fullstendig utelukkes å ha en effekt på filteret:
For parasitter:

• Formalin - KAN IKKE KJØPES I BUTIKK
• Malakittgrønt - FINNES I ENKELTE PREPARATER I BUTIKK
• Formalin + malakittgrønt
• Koppersulfat - BRUK VARSOMT
• Natrium Klorid (Akvariumsalt)
• Kalium Permagnat (Potassium permagnate)

 
Antibiotika:

• Neomycin sulfat – RESEPTBELAGT
• Kanamycin disulfat - RESEPTBELAGT
• Tetracyclin - RESEPTBELAGT
• Trimethoprim sulfadoxin - RESEPTBELAGT
• Kalium penicillin G – RESEPTBELAGT​

Andre uønskede effekter:
Noen medisiner (formalin, prazikvantel (Esha gdex) og etanol for å nevne noen) inneholder karbon. Dette kan føre til en oppblomstring av alger som i verste fall kan føre til hypoxemi og kvelning, føre til bakterieoppblomstring og bryte ned medisinen raskere enn ønsket. Andre medisiner kan være giftige for andre arter enn fisk som snegler, reker og kreps.
 
For å oppsummere vil jeg nevne: Før du behandler med kjemikalier og medisiner vær sikker på at det faktisk er nødvendig. Har du sjekket vannkvalitet? Vannbytte? Matkvalitet? Stress? Traumer, skader eller slåssing? Ofte vil korreksjon av disse faktorene fjerne problemet av seg selv. Fisken har tross alt ett immunforsvar som jobber godt, så lenge ytre og indre forhold er lagt til rette. Ikke bruk immersjonsbehandling hvis ikke det er nødvendig. Metoden er totalt ueffektiv på enkelte patogener og du eksponerer deg selv og fisken for potensielt giftige kjemikalier. Husk å alltid fjerne filteret når du har medisiner i tanken for å være på den sikre siden og vær klar til å reagere ved uønskede effekter. All behandling bør skje i samråd med en erfaren akvarist eller veterinær. Som alltid være forsiktig med deg selv og fisken og ha en fin uke!
 
Kilder:
Clinical Guide to fish medicine, Hadfield og Clayton 2021

 Hvite prikker på fisken. Hva kan det være og hva kan man gjøre?
Hvite prikker på fisken av ulike slag er veldig vanlig. Det kan komme etter at man har kjøpt nye fisk i butikken, etter forandringer i mating, forandringer i vannkjemi eller andre hendelser som på ett eller annet vis stresser fisken. Det er ikke alltid så lett å vite nøyaktig hvilken parasitt, bakterie, sopp eller virus som har angrepet fisken. For å gjøre dette må man ha ett hudskrap av fisken som man kikker på i mikroskopet. Dette krever også en viss kompetanse i faget. Fordelen er at ofte er ikke dette nødvendig, for veldig mange av parasittene som gir hvite prikker kureres på samme måte.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvitprikk eller prikkesykden (Ich) fordi dette er en av de vanligste sykdommene i ferskvannsfisk. Jeg vil også nevnte potensielle differensialdiagnoser for symptomer med hvite prikker og flekker.
Hvitprikk forårsakes av en protozoal ektoparasitt som heter Ichthyophthirius multifiliis. Hvitprikk er en potensielt veldig dødelig sykdom som MÅ behandles. Tilnærmet alle ferskvannsfisk er mottagelige. Mangel på behandling fører ofte til fiskedød.
Sykdommen manifesterer seg som navnet sier: hvite små prikker på fisken.

Livssyklus:
Parasitten har en livssyklus som har variabel lengde etter hvilken temperatur du har i karet. Ved 25 grader er syklusen 3-6 dager, ved 15 grader 10 dager og under 10 grader kan den ta opptil en måned. Dette har betydning for behandlingsforløpet.
Hvitprikken sitter i huden eller gjellene på fisken og spiser av vevet. Når den er forsynt hopper den av og danner en klissete kapsel rundt seg. Inne i denne kapselen som vil finne ett sted i akvariet og feste seg deler den seg til 1000 nye individer. Disse nye individene bryter ut og finner seg en ny fisk. Når parasitten spiser på fisken vil den få små sår hvor bakterier i vannet kan angripe fisken. Fordi hvitprikkparasitten har en livssyklus av fisken er det store sjanser for at du får den med deg i vannet fisken kom i hvis ikke oppdretter eller selger har gode rutiner.

Behandling:
Det er det nydelte (1000 individer) stadiet som er mest mottagelig for behandling. Derfor må medisinen være i vannet i høy nok temperatur så lenge livssyklusen varer. Det vil si minst 7 dager ved 25 grader, og lenger ved kaldt vann (6 uker ved 7 grader!). Det er her å øke temperaturen litt kan øke livssyklusen og redusere behandlingstiden. Bare pass på å ikke øke temperaturen over det fisken er komfortabel med! Parasitten kan ikke formere seg ved over 30 grader, men dette er altfor varmt for mange fisk! Fordi fisken parasitten er i karet må hele akvariet behandles.

• Begynn ALLTID ALLTID med å sjekke vannkjemi. Det er veldig ofte feil her som predisponerer fisken for sykdom.
• Salt: Hvitprikk kan stort sett ikke overleve over 1-2g/L  rent salt (NaCl) i vannet. Behandle i en uke eller i henhold til temperatur. Dette bør være førstevalget . Merk at enkelte stammer av hvitprikk er tolerante til salt. Her trengs det mengder med salt som vil ta livet av fisken.  Husk at saltet MÅ være fritt for andre tilsetninger. Bruk rent NaCl.
• Det finnes andre kraftigere produkter på markedet som kan ha god effekt. Disse er både reseptbelagte og potensielt giftige for mennesker hvis de brukes feil. Det anbefales derfor at hvis du ikke klarer å behandle prikkene med salt, ta kontakt med en fiskekyndig veterinær.

Her er en liste med andre sykdommer som kan manifestere som hvite prikker:

Til slutt vil jeg si at dette innlegget ikke dekker absolutt alle sykdommer med hvite prikksymptomer, kun de vanligste. All behandling må ta hensyn til fiskens og egen sikkerhet. Husk å bruke briller, hansker og maske i ett godt ventilert område. All behandling bør skje i samarbeid med en veterinær eller erfaren akvarist. Dette er ikke en behandlingsprotokoll, men en oversikt over mulig alternativer. Husk å bruke sunn fornuft.
​
Ha en strålende uke!
Kilde: Fish Disease, Diagnosis and Treatment, Edward J. Noga

Å gi medisiner til fisken gjennom maten er den desidert mest effektive og forutsigbare metoden. Det har seg sånn at ferskvannsfisk drikker veldig lite. Fordi de har mer salt i kroppen enn det som er i vannet, trekker de hele tiden til seg vann. Derfor må de konstant bruke energi for å få dette vannet ut av kroppen og vil drikke lite. Det betyr at det er veldig vanskelig å beregne hvor mye av medisinen man putter i vannet som faktisk kommer inn i fisken. Fisken kan også absorbere enkelte medisiner gjennom huden og gjellene. Det er mangelfull forskning på de fleste akvariefisk sin absorpsjon disse veiene og det vil være stor variasjon i medisinens evne til å trenge inn i fisken denne veien. Faktorer her vil være medisinens løselighet i vann, medisinens løselighet i huden og gjellevevet til fisken, det faktum at noen medisiner bindes av ioner og metaller i vannet og at faktorer som pH og temperatur vil være avgjørende for medisinens løselighet. Med disse faktorene i bakhodet er det åpenbart at medisinering av vannet har begrensede bruksområder, i tillegg til at det er kostbart, kan skade filterbakterier og ha uønskede effekter på andre fisk og dyr i tanken.

​Selvfølgelig, på ytre sykdommer som hvitprikk, saprolegnia, costia, epistylis, dactylogyrus, gyrodactylus, ytre bakterielle infeksjoner (aeromonas og columnaris), ankerorm og lus vil medisinering av vannet ha en god effekt fordi her skal medisinen virke på en ytre faktor. Eksempler på dette er: salt, metylenblått, malakittgrønt, formalin, prazikvantel og antibiotika mot ytre infeksjoner. 

Med indre sykdommer og infeksjoner kan det nevnes innvollsorm som camallus og capillaria, hexamitas, systemisk bakteriell infeksjon og sepsis og tilstander som krever medisiner for å hjelpe indre organer. I disse tilfellene er det helt supert å blande medisinen i maten. Det er mer forutsigbart, billigere og mindre forurensende. Ved å løse medisinene i en fettholdig gelatinøs mat holdes medisinen i maten og diffunderer ikke ut i karet før fisken har spist den.

Oppskriften jeg vil dele har jeg selv med god suksess brukt på gullfisk, ciklider, tetraer og corydoras for å nevne noen. Dette er en generell oppskrift som kan brukes på de fleste omnivore og fleksible arter. I noen tilfeller må den modifiseres og skal IKKE erstatte et balansert artsspesifikt kosthold.
Denne oppskriften gir ca. 100g mat og skal stort sett mates til 1% av fiskens vekt en gang om dagen eller etter anbefalinger:

Oppskrift:
I en bolle, bland:
- 15g flakfor av god kvalitet
- 15g kokt havre
- 5g olje fra sardiner i olje
- 5g vann.
- Medisiner i den mengden som er anbefalt

Dette kjøres til en grøt.

I en kopp, bland 5g gelatinpulver med 55g kokende vann. Rør og la det bli romtemperatur.

Bland gelatinen med grøten og sett den i kjøleskapet til det stivner.

​Produktet kan brukes i underkant av en uke før det må kastes. Det kan oppbevares i fryseren en god del lengre.

Hei!
Dagens innlegg handler om førstehjelp ved sykdom i karet. Dette kan manifestere seg som plutselig fiskedød blant flere individer. I andre tilfeller kan det være en som dør her og der over lengre tid. Det jeg skriver om her er veldig generelle retningslinjer som kan kjøpe deg mer tid til man finner ut av nøyaktig hva som er galt. Disse punktene kan i noen tilfeller løse problemet, men årsaken kan ofte være sammensatt eller mer komplisert. Ved åpenbare symptomer på infeksjonssykdommer og parasitter (hvitprikk, sopp, finneråte, slimete hud, kløe, rød hud etc) må man ofte mer spesifikt til verks. Da kan det lønne seg å ringe en veterinær.

Prinsipper for førstehjelp i akvariet:
1. Mål vannverdiene. Som nevnt før er det i de aller aller fleste tilfeller feil i vannkjemien på ett eller annet vis som enten er den direkte årsaken til sykdom, eller det som legger til rette for sykdom. Som minimum bør NH4, NO2, pH, KH og temperatur måles. Hvis det er utslag eller avvik, rett opp. Hvis du ikke vet hvordan, ta kontakt med noen som kan hjelpe deg.

2. 30-50% vannbytte. Ved å bytte ut vannet fortynner man det som måtte forårsake problemet. Dette kan kjøpe deg tid. Husk å deklorinere vannet og pass på at det har riktig temperatur. NB: Hvis det fra punkt 1 er store avvik i pH bør vannet skiftes mer sakte, eller sammen med en pH regulator for å unngå pH sjokk.

3. Tilsett salt i vannet. Salt hjelper på den måten at det reduserer det osmotiske stresset som ferskvannsfisk konstant kjemper i mot. På de måten får de mer energi til å komme seg i form. For enkelte utvendige parasitter kan salt faktisk også løse problemet. Men ikke alltid. 2 g/L vann er ett godt sted å begynne. Husk å veie saltet! Å gå etter skjeer er for unøyaktig og kan ta livet av ting i tanken.

4. Tilsett mer oksygen. Dette er spesielt viktig hvis fisken gisper ved overflaten eller ved filteret. Både feil pH, for mye NH4, klor, feil temperatur og enkelte parasitter påvirker gjellene, og gjellene er som kjent fiskens måte å puste på. Algeoppblomstringer og kjemikalier kan ta oksygenet fra vannet for å nevne noen. En ekstra oksygenstein eller en tube til filteret kan hjelpe. Ha i bakhodet at vann som kommer fra brønner kan være lavt i oksygen og høyt i CO2.

5. Sjekk at filteret virker som det skal. Se at strømmen er koplet til, at det er god flyt og at det ikke er blokkert eller tett. Pass også på at det har god nok kapasitet til volumet i tanken. Et sub-optimalt filter vil føre til opphopning av avfall i vannet.

6. Hvis det er mistanke om infeksjonssykdommer eller parasitter i tanken, ta kontakt med en veterinær for riktig diagnosering og utlevering av medisin.
De færreste veterinærer har dessverre kunnskap eller interesse for fisk. Til gjengjeld er de fleste av oss glade i dyr og åpne for å lære nye ting. Prøv å forklare situasjonen til veterinæren og hva du tror kan hjelpe. Det finnes medisiner man får kjøpt på nettet eller i fiskebutikken. De færreste av disse er av akseptabel kvalitet, med riktig dosering og retningslinjer. Uansett hva du prøver, les deg god opp og vær forsiktig. Bruk alltid hansker og vask deg godt på hendene. Hvis fisken reagerer uvanlig etter tilsetning av medisin bytt umiddelbart 50% av vannet.

Jeg håper disse retningslinjene kan være til hjelp. Som jeg har nevnt er de generelle. Selv om de ikke alltid vil løse problemet vil de ofte kjøpe deg litt tid.

Følg med fremover, for planlagte innlegge er:
- Hvordan lage medisinert mat
- Hvittprikk og behandling som faktisk fungerer
- Gjelle og finneikter (Gyro og Dact)
- God informasjon om tuberkulose og neontetrasyke
- Lymfocystisvirus 
- Hvordan unngå algeoppblomstning, og hvordan fikse det
- Hva er det EGENTLIG som forårsaker finneråte

​God helg!

Hei, og velkommen til akvariehelse, en blogg om nettopp det: god helse i akvariet. Mer informasjon om meg og hva som vil komme her senere kommer etterhvert. Jeg vil begynne med å dele noen prinsipper for god helse i akvariet og for å unngå sykdom. Noen vil ikke være enige med enkelte punkter, men de er basert på vitenskapelig litteratur på feltet og grunnleggende prinsipper som alle skal kunne ha glede av og ta i bruk. Jeg prøver så langt jeg kan å følge disse prinsippene, og å ha en viss skepsis til gamle anekdoter.

Vi kan på ett vis si at fisken bor i sin egen do. Vi har filtre, vannbytter og UV-lys som hjelper oss med å rense vannet, men noe kontakt mellom fisken og ugunstige faktorer er ikke til å unngå. Kort fortalt er utvikling av sykdom og dårlig helse basert på samspillet mellom tre faktorer: Verten (fisken vår), miljøet (tanken) og sykdomsagenset (virus, bakterie, sopp og parasitt).

Alle fisk har ett immunsystem som skal bekjempe skadelige ting som kommer i kontakt med fisken. Det er veldokumentert at stress reduserer immunforsvaret og gjør fisken mer mottagelig for sykdom. Med stress mener vi alt som skaper ubalanse og ubehag hos fisken. Det kan være dårlig vannkjemi, transport, for mange fisk, feil kombinasjon av fisk, slossing, transport, feil eller for lite mat, klor og tungmetaller i vannet og for mange bakterier i vannet for å nevne noen.

Når disse faktorene er tiltede vil fiskens immunforsvar senkes og sykdomsagens som er i vannet (noen er naturlige og umulig å unngå, andre er innført med andre fisk) få fotfeste og kunne blomstre. Dette forårsaker sykdom. Basert på disse prinsippene er målet for å unngå sykdom å redusere antall stressfaktorer for fisken, samt å redusere antallet sykdomsagens i vannet.

Kommenter gjerne hva du tenker og følg med videre for flere innlegg om fiskehelse.